Den kollektive læringsarena

”Jeg trenger ikke lese forskning for å finne ut hva som virker i mitt klasserom!”

Geir er både engasjert og litt oppgitt. Han er 32 år og jobber som lærer på femte året. Det trives han med. Han opplever selv å ha et godt forhold både til elever og foreldre. Og det blir ofte bekreftet av tillitsfulle og fornøyde ungdommer i klasse 9c. På konferansetimene i høst var det mange foreldre som uttrykte glede over at deres barn fikk Geir som lærer.

”Å lykkes i denne jobben handler om å finne sin egen måte, sin egen styrke, ikke sant”, fortsetter han, mens han ser at Dag Erik og Lise bare venter på å ta til motmæle.

Femte time er nettopp ferdig og de har et kort teammøte før hele lærerkollegiet skal samles. Tema er vurdering og tilbakemelding. Rektor delte i forrige uke ut et hefte der en del forskningsresultat ble presentert og drøftet. Geir har ikke åpnet det og det skyldes ikke en forglemmelse.

Lise kaster seg frampå: ”Skal vi liksom bare være vår egen lykkes smed her, er det det du mener? Det reagerer jeg på. Jeg syns vurdering er vanskelig. Jeg trenger faktisk at vi går inn i dette sammen”. Dag Erik, som også er klubbleder, nikker forståelsesfullt. ”Vi var jo enige om at dette skulle være høstens læringstema, Geir, du protesterte ikke på planleggingsdagene i august”.

”Kjære deg, Lise”, tenker Geir, ”det er ikke bare vurdering du har å slite med. Og dette personalmøtet kommer ikke til å endre noe”. Men han sier det ikke. I stedet blir han unnvikende. ”Ok, ok. Jeg har synda. Skal skjerpe meg neste gang”.

  • Hva står på spill her?
  • Hva ville du gjøre dersom du var Dag Erik?
  • Hvordan mener du Geir burde opptre i kollegiet?

Hva mener du?

Den kollektive læringsarena (pdf)