Private videregående skoler

Elevtallet ved private skoler er nesten fordoblet de siste 17 årene, fra 8300 elever i 2001 til over 15300 i 2018. På landsbasis går i dag rundt åtte prosent av elevene i en privat videregående skole, men det er store variasjoner mellom fylkeskommunene.

Det er sterk politisk uenighet om synet på økningen av antall friskoler. De som er positive til utviklingen, argumenterer for at offentlig finansierte friskoler bidrar til økt mangfold i utdanningstilbudet og større valgmuligheter for den enkelte. De som er sterkt kritiske til utviklingen, framhever at finansieringen av den offentlige skolen tappes. I eksempelvis Hordaland er det opprettet så mange private videregående skoler med rett til støtte at det offentlige må legge ned tilbud. Der styrer det private tilbudet, istedenfor å være et supplement til den offentlige skolen. Privatskoler opprettes stort sett i de største byene. Det betyr at det offentlig kanskje må legge ned skoleplasser i distriktene. På denne måten er utviklingen i privatskoletilbudet med på å påvirke hele skolestrukturen i videregående opplæring. Utdanningsforbundet mener at Liedutvalget må gå nærmere inn på problemstillinger knyttet til private videregående skoler i sluttrapporten.
Da regjeringens vedtok ny friskolelov i 2015, uttrykte Utdanningsforbundet bekymring for at loven ville gi et dårligere tilbud og reduserte valgmuligheter for elever i distriktene. I tillegg advarte vi mot at loven ville svekke den offentlige skolen, og dermed forsterke forskjellene framfor å gi økt likeverdighet i opplæringen. Særlig var vi bekymret for at privatisering av yrkesfagopplæringen ville ramme det offentlige opplæringstilbudet. Allerede nå har fylkeskommunene problemer med å organisere et opplæringstilbud med stor nok faglig bredde.

Til diskusjon

  • Hvordan påvirker den sterke økningen i tilbudet av private skoler det offentlige tilbudet i ditt fylke?
  • Bidrar økningen i det private tilbudet til større mangfold og økt nyskaping, eller er det motsatt?