Det handler om å ha de nødvendige faglige kunnskapene/ferdighetene som skal til. Men både historisk og i nyere tid har det å være studieforberedt betydd noe mer enn å ha ferdigheter til å gjennomføre en universitets- og høyskoleutdanning. Å være studieforberedt handler også om å ha fått opplæring på videregående nivå i en hel rekke med fag, ofte kalt allmenne fag eller danningsfag.

Ideen bak dette er at de som tar akademisk utdanning og går inn i stillinger som krever slik utdanning, skal kunne noe mer enn det den aktuelle utdanningen gir. En skal kunne sette sin egen spesialiserte akademiske kunnskap inn i en bredere sam- menheng. Vi vil ikke ha «smale» akademikere, enten de er teknokrater, økonomer eller hva det skal være. Uten at en skal trekke det for langt, går det an å vise til historiske eksempel på at det kan gå galt når akademisk kunnskap blir misbrukt uten nødvendig samfunnsmessig, kulturell eller etisk refleksjon.

Ideen bak ex.phil ved universitetet er den samme – en vil utvide perspektivet til de som gir seg i kast med et akademisk studium. Slike ideer har vært under press en tid, og i effektivitetens navn blir det stilt spørsmål ved om det er nødvendig med all denne allmennkunnskapen for å være studieforberedt.

Kravet til generell studiekompetanse er fullført og bestått i de seks fagene norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og kroppsøving, som en del av et treårig videregående løp. Videre er det krav om et visst antall timer i noen programfag for elever i de studiespesialiserende utdanningsprogrammene.

En annen vei er dokumentert fulltids arbeidserfaring i fem år for voksne over 23 år i tillegg til bestått i de seks nevnte fagene. Søkere over 25 år har krav på å få vurdert sin realkompetanse, og vil kunne få studiekompetanse på grunnlag av det med eventuelt tilleggsutdanning i det som måtte mangle. Noen universiteter og høyskoler tilbyr spesielt tilrettelagte studier for søkere som ikke har generell studie- kompetanse, men som har relevante fagbrev, den såkalte Y-veien.

Som vist, er det bare de studieforberedende utdanningsprogrammene som gir opplæring og fordypning i fag ut over minimumskravene i de seks fagene. Noen alternative veier, som realkompetanseveien og y-veien, fyller heller ikke dette kravet.