Utgangspunktet for partnerskapet var organisasjoner som deler noen felles verdier og ideer knyttet til skoleutvikling som involverer både skoleledere, lærere og elever. Det overordna forskningsspørsmålet for partnerskapet var hvordan et internasjonalt nettverk av skoler kan bidra til å identifisere hindringer for læring og utvikling i matematikk og til å utvikle gode strategier for bedre læring og motivasjon.  Et sentralt poeng har vært at skolene selv bestemmer sine egne forskningsspørsmål og har satt i gang egne aksjonsforskningsprosjekter. Likeverd («equity») – at alle elever skal oppleve involvering og mestring, har vært et bærende element.

Siste partnerskapsmøte i NORCAN

Dette internasjonale nettverksmøtet var det siste i partnerskapet. Etter en felles samling i Oslo, reiste deltakerne ut på skolebesøk til de norske NORCAN skolene; Ranvik ungdomsskole i Sandefjord, Børresen ungdomsskole i Drammen og Molde videregående skole. Her har skoleledere, lærere og elever fra Canada fått deltatt i vanlig skolehverdag og undervisning i norske skoler, med avsatt tid til refleksjon rundt hva si har sett og lært hver dag. Dette gir de norske deltakerne en gyllen mulighet til å se sin egen praksis og kultur utenfra.

Elevmedvirkning og «Matteråd»

På slutten av uka var alle deltakerne samlet i Drammen for å sammenfatte erfaringer og læring fra partnerskapsperioden. Et sentralt tema som har merket seg ut i partnerskapet er elevmedvirkning og involvering av elevene i det faglige utviklingsarbeidet. Det at elevene har blitt spurt om hva de mener er hindringer og muligheter for læring og motivasjon i matematikk har ført til et økt engasjement – og har gitt retning til utviklingen ute på skolene. Det var derfor naturlig at det var elevene som presenterte funn og utviklingsområder for egen skole.

Flere av NORCAN-skolene har opprettet «Matteråd», som gir elevene mulighet for å diskutere og komme med innspill om hvordan man lærer best, og hvordan man kan gjøre matematikk til et engasjerende fag for alle elever. Ledere og lærere opplever at elevene har fått et språk for å snakke om sin egen læring, som et resultat av partnerskapet.

Ideene har også spredd seg til andre fag. Flere av skolene har også bestemt seg for å opprette «Språk råd» og «IKT-råd» for å involvere elevene.

Mer praktisk og variert undervisning

Et sentralt spørsmål for partnerskapet har vært: Hva er det lærere og elever gjør for å utvikle matematisk forståelse – på en engasjerende måte? Mange av elevene opplever at undervisningen har blitt mer relevant, praktisk og variert i løpet av partnerskapsperioden. Blant annet ved at man nå jobber mer med problembasert læring, og bruk av konkreter.

Det har også blitt et større fokus på å snakke med elevene om ulike tankesett knyttet til matematikk på flere av NORCAN skolene. Det å ha et dynamisk tankesett (growth mindset) kan hjelpe elevene å se at alle kan lære seg matematikk, gjennom øvelse og innsats – i motsetning til et statisk tankesett (fixed mindset). Det har blitt jobbet med holdninger rundt det å gjøre feil, og at dette er noe som hjelper oss videre i læringen.

Vurdering – hvordan bedre fange opp elevenes forståelse?

Et annet tema av stor interesse for deltakerne er vurdering. Hvordan kan man bedre og på ulike måter fange opp elevenes forståelse, og gi tilbakemeldinger som bidrar til elevenes læring?

Flere av de canadiske deltakerne opplever at det brukes mer varierte former for vurdering i de norske klasserommene, for eksempel gjennom muntlig eksaminering, og ikke bare standardiserte flervalgsoppgaver. Dette har blant annet resultert i at et stort antall skoler i Alberta nå har fått finansiering til et prøveprosjekt med muntlig eksaminering.

Flere av skolene har også bestemt seg for å gjøre forsøk med å fjerne karakterer, og heller gjøre bruk av andre former for data og metoder for å fange opp elevenes forståelse og forbedring i egen læring. Flere av de norske skolene har innført ordninger med «læringspartnere», hvor elevene får mulighet til å samarbeide med hverandre under deler av prøver, og lære av hverandre.

Endringer i skolekultur: tillit og relasjoner

Selv om NORCAN i utgangspunktet var et partnerskap som handlet om matematikk, har det utviklet seg til å handle like mye om læring og skoleutvikling i stort. Ved å samarbeide med andre, på tvers av egen skole og på tvers av ulike utdanningssystem har man også fått mulighet til å reflektere over sitt egen system, og egen praksis. Hva er det som fungerer, eller ikke fungerer hos oss? Og hva kunne ha fungert? En viktig del av NORCAN arbeidet har vært å engasjere ledere, lærere og elever i dialog, aktivitet og refleksjon.

De norske skolene har fått tilbakemeldinger om at det virker å være en god relasjon mellom lærere og elever – som legger et godt grunnlag for læring og utvikling. Det er mye diskusjon og dialog, mellom elever og mellom elever og lærere i timene. Dette bygger også opp under en kultur for samarbeid, fremfor konkurranse. Det at lærerne har fått mulighet til å bygge seg opp et nettverk av kollegaer som har delt hverandres klasserom har også ført til en lavere terskel, tillit og rom for å diskutere fag og didaktikk.

Profesjonsutvikling «innenfra»: Dare to go slow?

Foreløpige funn viser at flere av lærerne opplever at deltakelse i partnerskapet har gitt en større selvsikkerhet knyttet til det de driver med. Det var også under nettverkssamlingen et tydelig signal om at denne formen for skoleutvikling, hvor man selv opplever, erfarer og utforsker, gir et større eierskap til utviklingsarbeid.

Det å starte opp et utviklingsarbeid selv, kan være krevende i en allerede travel hverdag, og tar tid. Men om man våger å ta seg denne tiden, til å bli enige om hva man ønsker å utvikle, i samarbeid – så vil det kunne føre til endring.

Et av slagordene under samlingen i Drammen var «Dare to go slow». At det å tørre å ta seg tid til å få på plass en grunnleggende forståelse innen et tema, før man går videre til neste. For eksempel ved å sette av en hel dag – eller kanskje flere ekstra måneder til forståelse av algebra, selv om læreboka sier deg noe annet. Eller det å tørre å stole på egne vurderinger av hva som er faglig og pedagogisk riktig fremgangsmåte i utviklingsarbeid på egen skole.

Forskningssamarbeidet vil munne ut i en nasjonal rapport, med bidrag fra de ulike skolene, og en internasjonal rapport som skal være ferdig innen utgangen av 2018.

For mer informasjon følg med på Utdanningsforbundets hjemmesider, og https://norcan.ning.com/