Yrkesfagopplæringen mangler nødvendig utstyr

Tilgang på nødvendig utstyr og råvarer er en forutsetning for å kunne drive yrkesopplæring i tråd med læreplanen. Manglende, foreldet eller dårlig utstyr har konsekvenser for sikkerheten til lærere og elever. Utdanningsforbundet Innlandet mener utstyrssituasjonen i Innlandet fylkeskommune bør kartlegges.

Utdanningsforbundet har gjennom tidligere undersøkelser vist at mange skoler mangler utstyr eller bruker gammelt utstyr som innebærer en sikkerhetsrisiko. Arbeidstilsynet har ved flere anledninger avdekket dramatiske mangler ved utstyrsparken til skolene, og det viser seg at unge arbeidstakere er mer utsatt for ulykker i arbeidslivet enn eldre arbeidstakere.

- Vi har ikke spesifikke tall for utstyrssituasjonen i Innlandet, men det er grunn til å anta at trenden er den samme her som i andre fylker. Vi har allerede fått henvendelser om dette fra bekymrede tillitsvalgte ute på skolene, sier kontaktperson for videregående, Gry R. Føsker.

Hun mener at situasjonen må kartlegges i Innlandet fylkeskommune, og at det må settes av midler til å rette opp mangler ute på skolene.

- Vi må sikre at elevene får den opplæringen de har krav på, sier hun.

Undersøkelse våren 2020

Utdanningsforbundet gjennomførte våren 2020 en ny undersøkelse for å få oppdatert kunnskap om utstyrssituasjonen ved yrkesfaglige utdanningsprogram i Norge. Undersøkelsen avdekker bl.a. at:

  • 30% av lærerne rapporterer at elevene ikke har tilgang på de råvarene som kreves for å nå kompetansemålene i læreplanen.
  • 42% av lærerne oppgir at elevene mangler nødvendig utstyr i yrkesfaglige programfag.
  • De fleste lærerne som rapporterer om manglende råvarer og utstyr har meldt fra om det.
  • Ca 50% av lærerne har ansvar for utstyr som kan medføre fare, og som krever særlig forsiktighet ved bruk i opplæringen.
  • 28 prosent av lærerne forteller at det ikke blir gjennomført systematisk vedlikehold og kontroll med utstyret som benyttes i undervisningen
  • Tre av fire yrkesfaglærere som underviser i yrkesfaglige programfag og/eller i yrkesfaglig fordypning sier at de har tilstrekkelig kompetanse til å bruke og gi opplæring i det arbeidsutstyret som kompetansemålene i læreplanen krever. Samtidig oppgir 15 prosent at de ikke har det.

Rapporten viser at det er store variasjoner mellom de ulike utdanningsprogrammene, og særlig elektrofag og andre tekniske retninger topper statistikken. Dette skyldes naturlig nok at dette er utdanningsprogram som krever avansert og kostbart utstyr.

Gry Føsker mener rapporten viser et alvorlig problem for de yrkesfaglige studieretningene.

- Jeg er bekymret for at mangelen på moderne utstyr kan føre til at elevene henger etter allerede før de kommer ut i lære. Manglende utstyr gjør ikke ungdommene klare for arbeidslivet, sier hun.

Ansvaret lagt til fylkene

Gry Føsker mener at Kunnskapsminister Guri Melby skyver det økonomiske ansvaret over på fylkene.

- Kunnskapsministeren forteller i Aftenposten 18.10.2020 at fylkeskommunene har et selvstendig ansvar for å budsjettere midler til videregående opplæring etter lokale behov og at dette inkluderer utstyr. Problemet er bare at fylkeskommunen allerede er hardt presset ved at de statlige rammetilskuddene reduseres på grunn av den forventede elevnedgangen, sier Gry.

Allerede neste år er det meldt at Innlandet fylkeskommune må spare 100 millioner kroner. Regjeringen har foreslått 25 millioner til et forsøk i forslaget til statsbudsjett for 2021 som skal dekke hele landet. Bare i Innlandet fylkeskommune er det 23 videregående skoler.

- Skal vi klare å gi elevene et forsvarlig tilbud, i tråd med de nye læreplanene etter fagfornyelsen, så vil det koste. Derfor må fylkespolitikerne ta ansvar og kartlegge den reelle situasjonen i Innlandet, sier Gry.

Alt henger sammen med alt

Innlandet, og de andre fylkeskommunene, behandler i disse dager tilbudsstrukturen i videregående skole 2021-22 politisk. Foreløpig ser det ut til at de fleste tilbud på vg1 blir videreført i Innlandet, men sterkere spesialisering på vg2 gjør at disse tilbudene må begrenses til færre skoler.

-Tillitsvalgte i videregående opplæring fra andre fylker melder om kutt i det yrkesfaglige tilbudet fordi det er så kostbart. Heldigvis er ikke det realiteten i Innlandet, men Utdanningsforbundet frykter at det kan bli konsekvensen her også dersom ikke rammetilskuddet til fylkeskommunen økes, sier Gry.

Hun mener at det er på høy tid med et reelt løft for yrkesfag og at det må følge penger med de gode intensjonene.

- De politiske partiene har i over et tiår snakket om et løft for yrkesfagene, og at Norge trenger flere fagarbeidere. Fortsetter trenden slik vi nå ser, går yrkesopplæringen en dyster framtid i møte, avslutter Gry.