Problemstillinger relatert til § 9A i opplæringsloven

"Mobbing er sosiale prosesser på avveie", sier den danske forsker Helle Rabøl Hansen. "Mobbing trives i formelle fellesskap, som for eksempel klasser og skoler, når elever ikke opplever tilhørighet. Mobbing må ses i den konteksten at den skaper vi-følelse/fellesskapsfølelse (tilhørighet) hos grupper i en klasse og at den «lindrer» en redsel for selv å bli utestengt. Skolens undervisning er den viktigste arenaen i arbeidet mot mobbing."  Skoleeiere, skoleledere og tillitsvalgte fra hele Innlandet var samlet til en konferanse 23. januar der §9A i opplæringsloven dannet bakteppet for samlingen.

Under samlinga ble det kommentert at nyere forskning og lovverket har ulikt fokus. Forskningen har gått fra å se på mobber og mobbeoffer, til å se på mobbing som en del av en gruppedynamikk, altså fra individfokus til gruppefokus. Loven inneholder rettigheter for det enkelte barn, altså er den individfokusert.

Trond Johnsen, skolesjef i Lillehammer kommune var den som trakk fram dette misforholdet under samtalen i «Oppvekstsofaen», og det ble også gjentatt og understreket fra salen under den avsluttende plenumsøkta.

 

Foredragsholder og arrangører

Fra venstre: 

Jane Camilla Bjerke Berg fra KS, Helle Rabøl Hansen, forsker fra Universitetet i Århus, Inger Marie Kleppan Georgstad fra Utdanningsforbundet og Hege Karlsen fra Skolelederforbundet

Hensikt

Hensikt med samlingen var å

  • knytte kapittel 9A og arbeidet med å skape trygge gode læringsmiljøer tettere sammen
  • øke tryggheten i håndtering av saker relatert til kapittel 9A
  • legge til rette for kunnskap- og erfaringsdeling fra arbeidet med kapittel 9A
  • inspirere til hvordan nyere teorier om mobbing kan brukes i forebygging og håndtering av mobbesaker der ulike representanter  

Program for dagen

Dagen ble innledet med et foredrag av den danske forskeren Helle Rabøl der hun snakker om sin forskning og funn innen temaet mobbing. Etter lunsj var det en refleksjonsøkt der seks representanter for svarte på spørsmål og reflektert fritt om temaet for konferansen. Siste økt bestod av en kafédialog der deltakerne ble delt inn i grupper og diskuterte problemstillinger på fem ulike bord. Problemstilllingene var:

  1. Hvordan ivareta ansatte og lederens rettssikkerhet på en god måte i 9A-saker?
  2. Hvordan ivareta både enkelteleven og medelevene i 9A-saker?
  3. Forståelsen av begreper som krenkelse, grensesetting, kritikk og uenighet flyter over i hverandre. Hvordan kan dette tydeliggjøres?
  4. Hva trenger dere av verktøy og bistand for å håndtere 9A- sakene fremover?
  5. Hvordan kan samarbeidet mellom aktørene rundt 9A- sakene forbedres
    fremover?

Oppsummering av konferansen

I spørsmål fem er den generelle oppsummeringen denne:

  • Skape felles forståelse (alle aktører)
  • Dialog er viktig (mellom aktører og på alle nivåer)
  • Tillitsbygging
  • Å tilrettelegge for møteplasser
  • Rolleavklaringer (hvem gjør hva?)
  • Ha gode støttesystemer, rutiner og retningslinjer
  • Alltid ha eleven i sentrum

Problemstillinger til debatt i fylkesstyret 30. mars:

1. Samarbeid mellom leder, verneombud og tillitsvalgt for å skape gode rutiner for oppfølging etter begge lovverkene.
- Når det står begge lovverkene, menes opplæringsloven og arbeidsmiljøloven. Hva kan vi gjøre for å bidra til dette?

2. Vite hvem som har ekspertise-kunnskap i egen organisasjon.
- Hvem har ekspertise-kunnskap i vår organisasjon?
- Hvilken kunnskap er det viktig for oss å ha på fylkeskontoret og hvilke
kompetansehevingstiltak er aktuelle for oss?
- Under spørsmål 4 står det listet opp hvilke temaer deltakerne ønsket
kompetanseheving innen. Hva mener vi det er behov for at vi skolerer
lokallagsledere, hovedtillitsvalgte og arbeidsplasstillitsvalgte, og evt. ledere i?

3. Fylkesmannen kan ikke gripe inn i styringsretten. Det er i så fall ugyldige vedtak. Det er ikke alltid vi kan imøtekomme fylkesmannens krav.
- På hvilken måte mener vi at vi og våre medlemmer kan gå imot fylkesmannens vedtak når vi mener vi har gode grunner til å ikke følge det?

4. Medier bør oppdateringen av mobbedefinisjoner og ny forskning + hjelp til å håndtere media
- Kan vi bidra til at media får interesse for nyere mobbeforskning? (Under samlinga ble det kommentert at nyere forskning og lovverket har ulikt fokus. Forskningen har fått fra å se på mobber og mobbeoffer, til å se på mobbing som en del av en gruppedynamikk, altså fra individfokus til gruppefokus. Loven inneholder rettigheter for det enkelte barn, altså er den individfokusert)
- Hvordan kan vi bistå våre medlemmer når medier slår opp mobbesaker fra deres skole?

5. Eksempelbank hos Fylkesmannen eller på lokalt nivå/ nettressurser
- Hvordan kan vi bruke egne nettsider i arbeidet med temaet?

6. Annet:
- Spørsmål 5 fra kafédialogen tar opp samarbeid mellom aktørene rundt 9A-saker. Hvilke samarbeid kan være aktuelle for oss i tida framover?
- Er det andre innspill dere finner som dere mener er aktuelle for oss å jobbe videre med?

Momenter fra diskusjonen

Fra diskusjonen i fylkesstyret nevnes spesielt Thore Johan Nærbøes innlegg der han poengterer hvor viktig det er å skape trygghet. Mange innspill om hva som bidrar til å skape trygghet i arbeidet med §9A-saker som kunnskap, kompetanse, kultur og systemer ble også nevnt i ordskiftet.

Fylkesstyret konkludere med å ta innspillene fra debatten med i det videre arbeidet.

Arbeidet videre

Utdanningsforbundet Innlandet har som mål å arbeide med problemstillinger knyttet til §9A kontinuerlig gjennom årsmøteperioden. Dette vil vi gjøre ved å planlegge kurs med temaer som deltakerne var opptatt av å lære mer om, og har planer om å lage en nettressurs på hjemmesida vår. Vi ønsker å støtte og styrke våre ledermedlemmer, og vi skal bistå medlemmer som får behov for støtte når sakene berører deres arbeidssituasjon. Det er viktig for oss å ha god kompetanse på lovverket på fylkeskontoret. Samtidig jobber vi med høringsarbeid på forslag til ny opplæringslov.