Lærerprofesjonens etiske råd er bredt sammensatt av medlemmer fra profesjonen og fra andre fagbakgrunner. Det er også medlemmer i rådet som kommer fra andre fagforeninger. 

Et av medlemmene er Birgitte Fjørtoft fra Hamar. Hun har barnehagelærerutdanning fra Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning. Der har hun også tatt masterutdanning i førskolepedagogikk. 

Hun har jobbet som pedagogisk leder i barnehager både i Trondheim, Oslo og Hamar, og har nå permisjon fra jobben som pedagogisk leder. Dette er fordi hun er ansatt som redaktør for tidsskriftet Barnehagefolk, i tillegg til at hun har fått forfatterstipend for å fullføre boka "Perlet furunål. En innføring i barns lek" som skal gis ut på Universitetsforlaget i november.

"For meg er lek og profesjonsetikk tett sammenkoblet, jeg forstår barns rett til lek som en del av vårt profesjonsetiske ansvar som lærere, både i barnehage og skole. Jeg må vel si at det er en av mine hjertesaker", sier Birgitte

Birgitte gav også ut boka "Læringens ville veier. Etiske møter i barnehagen" hos Pedagogisk Forum i 2018.

Synlig og tilgjengelig

Birgitte er opptatt av at det nye rådet må være både synlig og tilgjengelig. Det har vært litt ukjent for mange, og hun mener de må møte folk. Dette kan gjøres gjennom å reise rundt på for eksempel medlemsmøter, delta på ulike kurs og konferanser. 

På den måten vil ikke rådet bare bli sett på som en nettside, eller noen som ikke har kontakt med praksisfeltet.

"Jeg har selv kontaktet rådet i saker jeg har stått oppe i", sier Birgitte og håper terskelen for å ta kontakt skal bli lavere i denne perioden. Hun mener rådet i større grad bør invitere seg selv med i debattene som pågår, både lokalt og nasjonalt. 

Rådet bør bli både en tydeligere stemme og et forum som profesjonen selv ønsker å ta kontakt med for å diskutere etiske dilemmaer de daglig står oppe i.

Kritisk blikk

Birgitte mener rådet kan bidra til at profesjonen har et mer kritisk blikk på egen profesjonsutøvelse. "Pedagogikk er både komplekst, ubehagelig, forstyrrende, men også utviklende", sier hun. "Vi jobber nært barn, elever, andre kollegaer og foreldre, og der må vi hele tiden diskutere og reflektere over hva vi gjør og hvorfor vi gjør det. Samtidig må vi evne å ha blikket på de overordnede strukturene i samfunnet, nemlig samfunnsmandatet vårt".

Som profesjon må vi tåle å utfordres på praksis. Vi må tørre å bli sett på med et kritisk blikk utenfra, uten at vi avfeier andre profesjoner sin kunnskap. 

Samtidig er det viktig at vi står opp for vår profesjon, og ikke er redde for å si fra når vi opplever at andre kommer med løsninger som går på tvers av kompetansen og profesjonsetikken vår. 

Dette kan være ulike pakker eller verktøy som stadig presenteres for barnehager og skoler.

"Det skal skurre litt hos profesjonen når noe presenteres som lettvint eller som løsningen på alt", mener Birgitte. Det er viktig at profesjonen utvikler kildekritikk , og "leser på baksida av pakka".

I denne sammenhengen må rådet være synlig, både ved at de er tydelige og ved at de kommer tidlig på banen. På den måten vil de være en stemme som profesjonen legger merke til og lytter til.

Gleder seg

Birgitte gleder seg til å komme i gang, og til å bli kjent med de andre i rådet. Samtidig ser hun også frem til å bli utfordret på andre områder enn de hun er vant til. Ikke minst har hun klare forhåpninger om at rådet i denne perioden skal utvikle seg til å bli noe alle lytter til i saker som omhandler barnehage og skole.