Bruken av prøver i skoleverket

* Hedmark
Det er mange prøver dagens elever skal gjennom. Fylkesstyret har diskutert prøvefeltet. FOTO: Ole Walter Jacobsen

Norske skoleelever skal gjennomgå mange prøver i løpet av skoletiden. Fylkesstyret i Hedmark har diskutert prøvefeltet og hvilke betydning det har for elever, lærere og skoleeier.

Publisert 20.04.2017

Mange ulike prøver og tester

Norsk skole har mange ulike prøveformer for å få informasjon om elevene og prestasjoner i ulike skoler. Det er  læringsstøttende prøver, karakterstøttende prøver, kartleggingsprøver, digitale prøver, lokalgitte prøver i fag og obligatoriske nasjonale prøver, Mange av prøvene gir god og nyttig informasjon om det enkelte barn, om klasser og om hele trinn dersom informasjonen benyttes riktig og settes i en sammenheng.

Bruken av prøvefeltet

Line Kristiansen, fylkesstyremedlem, lærer og rådgiver ved en ungdomsskole, har deltatt på kurs om nasjonale prøver arrangert av lesesenteret i Stavanger. "Nasjonale prøver er et godt kartleggingsverktøy som utarbeides av kvalifiserte mennesker og de måler for lesing sin del i stor grad en grunnleggende ferdighet. Derfor er det synd at de i for stor grad brukes til å måle resultater, sammenligne skoler, og endog i fastsettelse av lønn for ledere", mener Line. Hun legger til at dersom resultatet fra denne kartleggingen brukes aktivt vil den være et godt verktøy for å drive tilpasset opplæring til det enkelte barn. Hun opplever at gode kartlegginger er viktig, men må ligge på et nødvendig minimum.

"Vanskelighetsgraden økes fordi elevene stadig blir flinkere. Det blir et jag uten like. Som Hjallis har sagt; Man kan ikke gå på null" Line Kristiansen

Stress hos barn og unge

Fylkesstyret diskuterte mengden tester hos dagens barn og ungdommer. Utdanningsforbundet sentralt holdt kurs for mange lærere i skoleverket i mars. Her forteller overlege Trond Diseth at stadig flere unge rapporterer om stresstilstander. Det er en økning i andelen innlagte barn med stress-symptomer, og barna blir stadig yngre. Fylkesstyret mener at dette er et viktig signal å lytte til.

Inger Marie Kleppan Georgstad, kontaktperson grunnskole i fylkesstyret, mener at det er viktig å fortsette med de prøvene som er nyttige for opplæringen av elevene, og som gir lærerne den informasjonen som de trenger. Lærerne må dessuten få nok opplæring i bruken av prøvene. Utdanningsforbundet Hedmark er opptatt av at en må se på hensiktsmessigheten av alle prøvene. Elever risikerer å bli testet i ting som ikke er gjennomgått, og at dette også legger et press på lærere til å forsere undervisningen i fag for å få gjennomgått tema tidligere enn nødvendig.

Digitale prøver

Fylkesstyret opplever at de digitale prøvene gir en ekstra utfordring. Digital tekst leses på en annen måte enn tekst på papir. Det er lettere å bla i et hefte enn å scrolle i en digital tekst. "Flere lærere rapporterer at en mister en del informasjon om hvordan elevene tenker når alt foregår digitalt" sier Inger Marie. Hun mener at det må til en bredere diskusjon om bruken av digitale prøver i skoleverket.

Tilbakemeldinger til Udir

Fylkesstyrets betraktninger, samt svar fra noen klubber i grunnskolen om temaet, er sendt til Utdanningsdirektoratet. Inger Marie Kleppan Georgstad mener det er bra at Udir nå ønsker å ta en gjennomgang av prøvefeltet.