Vi må få et KS som anerkjenner utfordringene

Arbeiderpartiet stilte manns- og kvinnesterke i møte med fylkesledelsen i Innlandet. Det ble en svært god dialog om blant annet rekrutteringsutfordringer, kompetansekrav og spesialpedagogisk arbeid for barn og unge.

Rigmor Aaserud, stortingsrepresentant og 1. kandidat i Oppland valgkrets, Ingrid Tønseth Myhr, fylkestingsrepresentant og 3. kandidat i Oppland valgkrets, Lise Selnes, 3. kandidat i Hedmark valgkrets, Bjørn Jarle Røberg-Larsen, fylkestingsrepresentant og fylkessekretær i Innlandet Arbeiderparti og Håkon Hermansson, organisasjonssekretær i Innlandet Arbeiderpartiet deltok i møtet som ble avholdt på teams.

Sitter i Hovedstyret til KS

Lise Selnes, som også er ordfører i Nord-Odal og medlem av hovedstyret i KS, ble innledningsvis utfordret av fylkesleder Thore Johan Nærbøe på hovedstyrets rolle under streiken med Unio. Hun ble også utfordret på den mer generelle politiske påvirkningen som Arbeiderpartiet har mot KS styret.

Lise Selnes uttrykte at hun var glad for å ha fått på plass et møte, og forstod at hun skilte seg fra de andre fra Arbeiderpartiet ved at hun hadde verv i KS sitt hovedstyre.

- Jeg har hatt vervet i hovedstyret i KS i litt over ett år og denne rollen skiller seg fra de andre vervene jeg har hatt, og de «ulike hattene» jeg har hatt tidligere, enten det er lærerhatten, Arbeiderpartihatten eller ordførerhatten. Jeg er enig i at en må gjøre noe med lønns- og arbeidsvilkår for at folk skal bli lærere, rekrutteringsutfordringene må tas på alvor. I dette arbeidet er det også noen rammer som en som Arbeiderpartivalgt hovedstyremedlem i KS ikke har hatt noe makt til å gjøre noe med, men vi er med på å godkjenne mandatet til de som forhandler, og her må jeg utfordre hovedstyret ved å stille noen spørsmål om hvilken påvirkning vi skal ha på lærernes rammevilkår, sier Lise Selnes.

Hun er klar på at også kvinner og kvinnedominerte grupper er opptatt av lønn, og at dette også gjelder lærere.

- Vi må få et KS som anerkjenner utfordringene, og lønn må bli et virkemiddel for å rekruttere og beholde også disse gruppene. Jeg ønsker meg ikke en konkurranse om sykepleiere og lærere mellom kommuner, men en sentral avtale på lønn, sier Lise.

Thore Johan Nærbøe var glad for at Selnes skal bruke posisjonen sin til å stille spørsmål. Han var også opptatt av den påvirkningen som folkevalgte ute i kommunene bør ha på KS og KS-styret og de valg som skal tas fremover.

- Vi har utfordringer i store deler av kommunesektoren. Vi mangler sykepleiere, for mange undervisningstimer avholdes av ukvalifiserte og vi mangler pedagoger til å oppfylle pedagognormen i mange kommuner. Det må være sammenheng med det politikere ønsker i valgkampen og det politikerstyrte KS uttaler som blant annet part i tariffavtalen, mener han.

Nedgang i elevtall en stor utfordring

Selnes beskrev også utfordringen med å være ordfører i en kommune hvor elevtallet er synkende, og at dette er realiteten i mange av Innlandets kommuner. Hun etterlyste at Utdanningsforbundet er mer aktiv i disse sakene, ikke bare lokalt.

- Skolestruktur er vanskelig og utfordrende.  Jeg skulle ønske at Utdanningsforbundet tok mer aktiv stilling til disse prosessene, i alle fall på noe generelt grunnlag. Det vil påvirke arbeidsforholdene til lærere om en beholder en desentral struktur eller om skoler i en kommune må samles til en stor skole, sier hun.

Hun opplever at kompetansekravene er vanskelig å oppfylle når rammene blir mindre ved færre elever.

- Kommuneøkonomi er en ting, det er behov for mer midler, men elevreduksjonen i seg selv er utfordrende og kan også føre til flere 1-10 skoler i små kommuner. Skal kommunene kunne ha lærere med kompetanse i alle undervisningsfag så må skolene bli større for å få dette til, mener hun.

Bjørn Jarle Rødberg-Larsen sitter i fylkestinget og i utdanningskomiteen i Fylkestinget. Han mener at det er få kommuner i Innlandet som har nok penger til skole.

- Struktur blir de store konfliktsakene i mange kommuner. Vi ser det også i fylkeskommunen. Vi ønsker å opprettholde tilbud til alle elever, men når det forsvinner 1000 elever må vi enten gjøre noe med studietilbudene eller studiestedene. Vi klarer dessverre ikke å frede alle tilbud, sier han.

Fylkesledelsen orienterte politikerne om hvilket arbeid og hvilken dialog som fylkeslaget har med lokale tillitsvalgte når det gjelder skole- og barnehagestruktur.

Hva skal til for at lærere blir i yrket

Rødberg-Larsen mener det må på plass en tillitsreform for lærere og at en må arbeide for at lærere som har sluttet i yrket kommer tilbake.

-Jeg tror mange lærere opplever å ikke få tid til det de skal. Det kan løses gjennom færre dokumentasjonskrav. Arbeiderpartiet har lagt frem en 100 dagers plan hvor vi vil reversere avskilting av lærere. Kompetansekravene skal ikke hindre folk i å fortsette å jobbe som lærer. I tillegg må et lages en plan hvor en får tilbake reservestyrken av lærere, mener han.

Thore Johan gav Arbeiderpartiet ros for at de nå, om de kommer til makten, skal reversere avskiltingen av lærere.

- Det er mulig å både være opptatt av å gi lærere videreutdanning i fag, men i tillegg sørge for at dyktige lærere får fortsette i jobben sin og undervise i fag de tidligere har blitt ansett kompetente i, mener han.

Torill Beitdokken, nestleder i Utdanningsforbundet Innlandet, problematiserte utfordringene som dukker opp med nyutdannede som er utdannet med et langt smalere fagkompetanse enn den tidligere allmennlæreren.

- Vi ser fra eksempelvis Folldal, at helt nyutdannede lærere blir sendt på videreutdanning i kompetanse for kvalitet med en gang de blir ansatt fordi de ikke har kompetanse til å undervise i mer enn et par fag. Det er særlig språkfagene, KRLE eller andre «mindre» fag som blir skadelidende. Når disse lærerne må sendes rett fra utdanningsinstitusjonen og ut i videreutdanning har vi en stor utfordring. I tillegg fører dette til ukvalifiserte vikarer i deres utdanningsfravær. Det blir for mange følgefeil av denne politikken, sier Torill.

Disse utfordringene ser også Lise Selnes.

- Avskilting av lærere må vi slutte med, det er et grep som bør være enkelt å få til. Så må det diskuteres hvordan vi skal rigge lærerutdanningene våre. Hva er det Norge trenger? Er redd for at det kan bli et klasseskille mellom folkerike og mindre folkerike steder, og et klasseskille på hva barna våre får ut av fellesskolen. Dette må det snakkes mer om, sier Lise.

Små kommuners sårbarhet

Mange kommuner, både små og mellomstore, har utfordringer i dag med å få på plass ansatte med kompetanse på flere områder. Også spesialundervisningen kan bli skadelidende. Torill Beitdokken trakk fram omorganiseringen av Statped som et eksempel.

- Det pågår en omorganisering i Statped som jeg synes er bekymringsfull. Oppgavene skal tillegges kommunene og det virker som en tror at de som har arbeidet i Statped nå vil befolke kommunene og løse oppgavene der. Det kommer antagelig ikke til å skje, sier Torill.

Selnes, som også er logoped i tillegg til lærer, er redd for at dette vil gjøre klasseskillet mellom små og store kommuner enda større.

- I Oslo vil en elev med store utfordringer ha mulighet til å komme på en skole med spesialkompetanse, men i Nord-Odal er det bare oss. Vi er avhengig av de statlige løsningene som kan bistå oss når vi trenger det, sier hun.

Også PPT i fylkeskommunen er under endring og det diskuteres hvordan fylkeskommunen skal ivareta disse oppgavene i fremtiden. Det er et mål å øke gjennomstrømningen i videregående opplæring og støtte og bistand til de som trenger det er avgjørende.

Rigmor Aaserud, var i Stortinget for å debattere og vedta revidert nasjonalbudsjett, men deltok på store deler av samtalen. Hun mener at et av de viktige temaene er å ivareta de som faller ut fra skole og samfunnsliv i ung alder.

- Det har skjedd en dobling av antall unge uføre på relativt kort tid. I dag er det over 140.000 personer som Arbeidsministeren har definert som i risikogruppen for ikke å komme seg tilbake i arbeidslivet, og bare en av ti av disse får hjelp fra Nav. Dette er et av de største samfunnsproblemene og Nav er det redskapet vi har. Vi ser at veiledere i Nav har opp mot 100 brukere å følge opp – og da blir det ikke oppfølging. Vi må diskutere mer hvordan disse utfordringene skal løses, sier hun.

Thore Johan Nærbøe mente det var mange interessante problemstillinger som de tar med seg videre i arbeidet på fylkeskontoret.

- Det er viktig med en god oppfølgingstjeneste slik at en kan ta tak i ungdommene der de er. Nav blir for fjernt og kan i mindre grad koble seg på de problemene ungdommene har. Utdanningsforbundet Innlandet vil følge utviklingen om PPT i Innlandet fylkeskommune, sier han.

 

 

Sitert

Avbildet: Lise  Selnes
Lise Selnes

3.kandidat til stortinget fra Hedmark valgkrets

Avbildet: Bjørn Jarle Rødberg-Larsen
Bjørn Jarle Rødberg-Larsen

Fylkestingsrepresentant

Avbildet: Rigmor Aaserud
Rigmor Aaserud

1.kandidat til stortinget fra Oppland valgkrets

Sitert Utdanningsforbundet

Avbildet: Thore Johan Nærbøe
Thore Johan Nærbøe

Fylkesleder

Avbildet: Torill Beitdokken
Torill Beitdokken

Nestleder