Streiken pågår for fullt

Kommunene på Hedmarken har gått fra rødt til gult nivå, noe som gjør det enklere med tradisjonell streikevakt. Tillitsvalgte og ansatte i Utdanningsforbundet Innlandet har reist rundt for å hilse til de streikende og takke dem for arbeidet som gjøres. Nå er det også varslet et tredje streikeuttak.

Øyvind Melgalvis har vært streikegeneral for Unio i en drøy uke. Han er imponert over streikeviljen og det enorme engasjementet for å få synliggjort grunnen til at vi streiker.

- Dette er et mellomoppgjør og vi streiker for høyere lønn. Unio vil sørge for at KS må ta ansvar for de rekrutteringsutfordringene som offentlig sektor har, enten det er nok kvalifiserte pedagoger i barnehagene, lærere i skolene våre eller sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter i rehabilitering eller eldreomsorg, sier han.

Han forteller om flere historier fra lærere som vurderer annet type arbeid. Dette er historier som de fylkestillitsvalgte også er opptatt av og som de fikk høre om på rundturen til de streikende i Ringsaker.

Støttesystemene er viktige for de sårbare barna

Jill Johansen er fylkesstyremedlem og kontaktperson for FAS (faglig/administrativt støttesystem) i fylkesstyret. Hun var med på besøk ut til de streikende ved skoler og barnehager. Streikende medlemmer fra PPtjenesten møtte hun ikke, da disse har blitt skjermet fra streiken av Unio. De mest sårbare barna skal skjermes. Jill har allikevel behov for å si noen ord om de viktige medlemmene i støttesystemet til barnehage og skole.

- Vi er opptatt av kvalitet i alle møter med barn, enten det er i barnehagen, skolen eller på PP kontoret. Lønn er et sterkt virkemiddel, og i hovedtariffavtalen til KS står det blant annet «Det forutsettes at lønn benyttes som et personalpolitisk virkemiddel. Lønnspolitikken skal bl.a. bidra til å beholde, utvikle og rekruttere». Tallenes tale er klare, vi har rekrutteringsutfordringer og tallene sier at i løpet av de neste årene vil utfordringen være større. Lønn blir ikke brukt som virkemiddel i rekrutteringskrisen vår, sier Jill.

Flere steder er det også utfordringer med å rekruttere kvalifisert personell i støttesystemet, blant annet i PP-tjenesten. Barn og elever som henvises til PPT har ulike former for utfordringer, det er behov for ulike type kompetanse og ventetiden for hjelp og bistand blir for lang.

- Barna og elevene fortjener kompetanse og trygghet, det betyr at KS må legge mer penger på bordet. Ved at rekrutteringsutfordringene i skole og barnehage løses, er det en sjanse for at færre barn på sikt henvises til for eksempel PPT. Eventuelt at de henvises tidligere, da de har godt kvalifiserte lærere, som har kompetanse til å gjør gode vurderinger på barnas og elvenes vegne, sier Jill.

Opptrapping for tredje gang

Det er på ny varslet opptrapping. KS har ikke kommet på banen og det er ingen kommunikasjon mellom partene. Dette provoserer Geir Moen, som er kontaktperson grunnskole i Utdanningsforbundet Innlandet.

- Aldri før har det vore meir på sin plass med ein streik, sjølv om me er midt i ein pandemi!  Sjølvsagt hadde det vore det beste om KS hadde kome UNIO i møte og gove lærarar og sjukepleiarar ei anstendig løn, slik at det ikkje var grunnlag for å gå til streik.  Ei løn som er til å leva av uavhengig av kvar du bur i landet!  Ei løn som rekrutterer unge menneske til å gå inn i desse viktige yrka!  Ei løn som gjer sitt til at ikkje tusenvis av lærarar går med tankar om å skifte jobb.  Rett å slett ei løn som vi «uunværlege fortener», sier Geir.

Han mener at KS har klart å fyre opp under en misnøye, som har bygd seg opp gjennom mange år gjennom å fornekte og vri på fakta.

- KS opptrer uansvarleg og med ein arroganse som vitnar om at dei ikkje evnar å ta si rolle som arbeidsgjevar på alvor. Er det rart at det denne våren har ulma litt ekstra blant våre tillitsvalde og medlemmar?, undrer han.

Han beskriver at lønnsnivået sammenlignet med andre grupper bare har gått en vei siden KS overtok forhandlingsansvaret for 17 år siden.

-  Lærarane har opplevd mindrelønsutvikling i dei fleste av oppgjera i denne perioden.  Mange spådde denne utviklinga den gongen i 2004, og no i vår har KS bekrefta at dette har vore ein bevisst strategi frå deira side, sier han.

Han mener det er riktig å peke på regjering og storting for å få på plass et krafttak for lønna til de med høy utdanning i  offentlig sektor.

- Det ser ut til at det kun er gjennom at politikarane løyver ekstra midlar at ein kan ta att noko av det tapte.  Det let seg neppe gjere med den praktiseringa av frontfaget me tradisjonelt har vore «utsette for»,  der partane må manøvrere innanfor svært rigide rammer.  Regjeringa og Stortinget har det fremste ansvaret for at det er nok kvalifiserte lærarar og sjukepleiarar i dette landet.  Når KS ikkje ikkje maktar å sikre desse gruppene eit lønsnivå som kan motvirke dei negative tendensane me no ser, då må Erna & co på banen, avslutter han.