Åpent brev: Koronapandemien - Tiltak for barn og elever i Østre Toten Kommune

Publisert: Publisert: 20.05.2020

Den pågående koronapandemien har satt oss alle på store prøvelser. Fortsatt går vi en uviss tid i møte, hvor vi vet at krevende prioriteringer og beslutninger vil fortsette å prege hverdagen vår. På bakgrunn av stor bekymring rundt bemanningssituasjonen generelt og oppfølgingen av barn og unge i vanskelige livssituasjoner spesielt, har lokallagsstyret i Utdanningsforbundet Østre Toten sendt et åpent brev til kommunens administrative- og politiske ledelse, som barnehage- og skoleeiere, hvor vi etterspør konkrete tiltak. Vi mener det er helt nødvendig å iverksette lokale tiltak for å sikre barn og elever god oppfølging og opplæring, og for å sikre at enkeltbarn og – elevers lovfestede rettigheter til individuelt tilpasset opplæring blir ivaretatt. Dersom det likevel ikke iverksettes tiltak, mener vi at kommunens øverste ledelse må bære barnehage- og skoleeiers ansvar for det opplæringstilbudet som gis, og eventuelle konsekvenser som manglende tiltak skulle medføre. Brevet kan her leses i sin helhet, og ligger også vedlagt i PDF-format.

 

______________________________________________________

Ordfører Bror Helgestad
Leder i Utvalg for barn, oppvekst og opplæring, Kristin Jess-Bakken
Kommunestyret
Rådmannsgruppa




Lokallagsstyret i Utdanningsforbundet Østre Toten

 

 

Åpent brev: Koronapandemien - Tiltak for barn og elever i Østre Toten Kommune

 

Etter mange uker med stengte barnehager og skoler gleder vi i Utdanningsforbundet oss stort over at alle barn og elever endelig kan ønskes velkommen tilbake til barnehager og klasserom. I perioden med nedstengning, og i planlegging og gjennomføring av gjenåpning, har ledere, lærere, rådgivere og øvrige barnehage- og skoleansatte jobbet knallhardt for ivareta barn og elever på en god måte. Vi i Utdanningsforbundet er svært stolte over innsatsen og arbeidet som er nedlagt, og måten dette er håndtert på ute på den enkelte arbeidsplass. Den omstillingsevnen som er utvist over de siste ukene er mildt sagt imponerende.


Det er imidlertid en annerledes barnehage- og skolehverdag barn, elever og ansatte går tilbake til. Strenge og nødvendige smitteverntiltak fordrer en annerledes måte å organisere hverdagen på. Medlemmer og tillitsvalgte er ved godt mot, men samtidig er de tydelige på at det er knyttet stor bekymring rundt bemanningssituasjonen generelt, og rundt oppfølgingen av barn og elever i vanskelige livssituasjoner, sårbare barn og unge, spesielt. Dette er bekymringer vi i Utdanningsforbundet deler, og som vi har adressert over flere uker.


Utdanningsforbundet mener det er helt nødvendig å iverksette lokale tiltak for å sikre barn og elever god oppfølging og opplæring, og for å sikre at enkeltbarn og – elevers lovfestede rettigheter til individuelt tilpasset opplæring blir ivaretatt. Dersom det likevel ikke iverksettes tiltak, mener vi at kommunens øverste ledelse må bære barnehage- og skoleeiers ansvar for det opplæringstilbudet som gis, og eventuelle konsekvenser som manglende tiltak skulle medføre.


Utdanningsforbundet har over flere uker påpekt at det er stor sårbarhet knyttet opp mot bemanning i barnehager, skoler og PP-tjenesten. Vi har etterlyst konkrete planer for hvordan vi skal håndtere en forventet økning i sykefravær, som følge av smittevernreglene og høy arbeidsbelastning over tid, og hvordan økende bemanningsbehov innenfor enhetene i sektor barn, oppvekst og opplæring (BOO) skal løses. Vi har etterspurt konkrete tiltak for hvordan det skal sikres at spesialpedagogisk oppfølging blir ivaretatt, ovenfor barn og elever med lovfestet rett til individuell støtte og oppfølging. For grunnskole spesielt har vi understreket utfordringene med å gjennomføre spesialundervisning i tråd med enkeltvedtak og sakkyndig vurdering, da det ikke lar seg gjøre å innfri dette fullt ut samtidig som kohortinndeling og -oppfølging må ivaretas. Det er Utdanningsforbundets syn at bemanningen ikke er høy nok til å ivareta begge deler.


Videre har Utdanningsforbundet gjentatte ganger påpekt at omdisponeringer som er foretatt fra BOO til sektor for helse, omsorg og velferd (HOV) medfører at enkeltelever ikke får oppfylt sin lovfestede rett til oppfølging av vernepleier. Vi har flere ganger bedt om en redegjørelse for hvordan disse elevene skal ivaretas, dersom omdisponeringen fortsatt opprettholdes etter nedjustering til grønt beredskapsnivå i HOV. Rådmannsgruppa, som fatter beslutninger vedrørende omdisponeringer, viser til at BOO må løse sine behov internt og at det kun er få uker igjen av skoleåret. For de berørte elevene er hver og en av disse dagene av stor betydning. Omdisponeringen vil også få konsekvenser for de berørte ansattes ferieavvikling, med det utfall at deler av ferien først kan avvikles når et nytt skoleår er i gang. For elevene dette berører vil det føre til nok en periode uten lovpålagt oppfølging av vernepleier, i løpet av høsten.


Utdanningsforbundet har fremholdt at vi mener det ikke er mulig for BOO å løse dette behovet internt, uten at det åpnes for å øke bemanningen, da samtlige vernepleiere er omdisponert og lønnsmidlene fortsatt dekkes av grunnskoles budsjett. Tilsvarende er det også for PP-tjenesten, hvor ett årsverk har vært omdisponert til HOV de siste 2 månedene (tilbakeført inneværende uke). For PPT har dette utgjort ca 20 % av ressursene. Konsekvensen av dette, kombinert med nedstengte barnehager og skoler, er en opphopning i sakkyndighetsarbeid og rapporter som må ferdigstilles før sommerferien. Dette berører i stor grad barn og elever, som er i overgang mellom barnehage og grunnskole, eller mellom hovedtrinn i grunnskolen. Det er Utdanningsforbundets syn at det ikke vil være mulig for PPT å håndtere denne arbeidsmengden, samtidig som veilederrollen ovenfor barnehage og skole ivaretas, og at tjenesten er underbemannet sett i forhold til arbeidsmengden og -presset som tjenesten står i.


Utdanningsforbundet mener at våre bekymringer på vegne av barn og elever ikke tas tilstrekkelig på alvor, og ser ikke at det redegjøres for beslutninger og prioriteringer ut fra et faglig og pedagogisk grunnlag. Vi registrerer at beslutningsmyndigheten er lagt til rådmannsgruppa, samtidig som ansvaret for å påse at lovverket blir etterfulgt, og at enkeltelever får sine rettigheter oppfylt, fortsatt legges til enhetsledere og rektorer/styrere. De er tydelige på at heller ikke de opplever å nå frem med egne bekymringer og meldte behov, og at de i begrenset grad har mulighet til å påvirke beslutningene som fattes. Det er Utdanningsforbundets syn at dette er en uholdbar situasjon for våre rektorer/styrere og øvrige ledere, som medfører et unødvendig og uforholdsmessig høyt press i en allerede krevende situasjon. Når beslutningsmyndigheten er lagt til et høyrere nivå, må også ansvaret for eventuelle konsekvenser av beslutningene ligge på samme nivå.


Det er Utdanningsforbundets oppfatning at det er helt nødvendig med tiltak som sikrer barn og unge god oppfølging og opplæring, i den uforutsigbare tiden vi er inne i. Vi vil advare mot å ikke ta de meldte bekymringene på alvor. Utdanningsforbundet ser med særlig stor bekymring på planlagt iverksettelse av økonomiske kutt fra august, i oppstarten av et nytt barnehage- og skoleår, sett i lys av situasjonen vi nå befinner oss i. I budsjettuttalelsen fra desember mente Utdanningsforbundet at det ville være uforsvarlig å gjennomføre kuttforslagene slik de forelå, da de grep direkte inn i forebyggende spesialpedagogisk arbeid, vikarbudsjett og grunnbemanning, og uten at det forelå konsekvensutredninger. Den pågående nedbemanningsprosessen i grunnskole relatert til disse kuttene, som tidligere er beregnet til å utgjøre 23 årsverk, medfører også at enkeltelever ikke lenger vil kunne følges opp av ansatte med sårt tiltrengt spesialkompetanse. Når vi nå i tillegg befinner oss i en pågående pandemi, hvor vi går en svært uviss høst i møte, og hvor det meddeles store bekymringer rundt bemanning og opplæringstilbud, er det igjen nødvendig å sette spørsmålstegn ved forsvarligheten bak disse vurderingene.


Fra regjeringshold understrekes viktigheten av god oppfølging og opplæring for barn og unge. Barn og unge i vanskelige livssituasjoner nevnes nesten daglig, og det er tydelige forventninger til hvordan de skal følges opp. Kunnskapsministeren har vært tydelig på at kompensasjonsordningen for kommunene også er ment å dekke økte bemanningsbehov i barnehager og skoler. Nå er det også klart at det settes av egne midler for oppfølging av sårbare barn og unge. På tross av sentrale myndigheters tydelige krav og forventninger om at dette skal være prioriterte områder, og i visshet om at vår kommune har en høyere andel barn og unge som strever i utgangspunktet, er det uklart hvordan dette arbeidet skal følges opp lokalt. Per nå kan det se ut til at det er barn og unge som må ta en stor del av regningen, når kommunen får økte utgifter og nedgang i inntekter. Det er Utdanningsforbundets syn at dette bryter med kommunens uttalte målsettinger innenfor BOO-området og med satsingen på bedre tverrfaglig innsats (BTI), og vi er sterkt bekymret for at konsekvensene av å ikke iverksette tiltak blant annet vil være økte spesialpedagogiske behov og risiko for økt frafall i årene fremover, og en økning i bruk av ukvalifisert personell i opplæring og undervisning.


Utdanningsforbundet ber om at det redegjøres for følgende punkter:


• Hvilke konkrete tiltak vil barnehage- og skoleeier sette inn for å sikre tilstrekkelig bemanning i barnehager og skoler, i en periode hvor vi må forvente et økende sykefravær og forhøyet arbeidsbelastning?


• Hvilke tiltak vil barnehage- og skoleeier sette inn for å sikre at enkeltbarn- og elevers lovfestede rettigheter blir ivaretatt, i tråd med enkeltvedtak og sakkyndig vurdering?


• Vil BOO gis handlingsrom til å øke bemanningen i tråd med enhetslederes og
rektorers/styreres meldte behov, som forebyggende tiltak og for å dekke fravær, nå og i kommende skoleår?


• Hvordan vil barnehage- og skoleeier sikre at det kan settes inn kvalifiserte vikarer ved
fravær?


• Vil vedtatte budsjettkutt iverksettes som planlagt i august?


o Kutt i forebyggende spes.ped i barnehagene
o Kutt i vikarbudsjett i barnehager og skoler
o Kutt i grunnbemanning i grunnskole, som utgjør 23 årsverk hvorav halvparten er lærerstillinger


• Dersom planlagte kutt skal iverksettes, er det foretatt risiko- og konsekvensvurderinger sett i lys av koronapandemien? Hvis ikke, hvordan skal dette gjøres?


• Hvilke andre konkrete lokale tiltak vil barnehage- og skoleeier sette inn for å sikre at barn og elever får et forsvarlig opplæringstilbud, av kvalifisert personell, i det kommende skoleåret?

 


På vegne av lokallagsstyret i Utdanningsforbundet Østre Toten,


Linn Therese Myhrvold, Lokallagsleder