Høringsuttalelse til budsjett og økonomiplan 2021-2024

Utdanningsforbundet i Gran er opptatt av at vi i Gran skal ha gode skoler og barnehager med gode arbeidsforhold for både elever og ansatte.

2020 går mot slutten og vi legger snart et spesielt år bak oss. Vi er alle berørt av koronapandemien. I denne spesielle situasjonen har det naturlig nok vært knyttet ekstra spenning til budsjetthøsten.

Pandemien har, og ikke minst har hatt, store konsekvenser for barn og unge. Sentrale myndigheter har gjentatte ganger understreket hvor viktig det å sikre barn og unge trygge og forutsigbare rammer. Derfor må tjenesteområdene innen oppvekstområdet skjermes. Utdanningsforbundet har en klar oppfatning at dette også må gjenspeiles i budsjettet og økonomiplan for 2021-2024. Det er ingen enkel oppgave politikerne har foran seg nå når de skal prioritere og finne gode løsninger.

Handlingsrommet er imidlertid til stede, og vi ser det som en god begynnelse at formannskapet i sitt vedtatte budsjettforslag har halvert kuttene i oppvekstområdet for hele budsjett- og økonomiplan-perioden. Vi i Utdanningsforbundet har tillit til at politikerne vil fortsette å fatte vedtak som viser en tydelig prioritering av barn og unge.

Gran kommune avsetter i budsjettforslaget penger til å bygge opp disposisjonsfondet, for at det skal bli «så stort» som det anbefales at det bør være. Disposisjonsfondet skal sikre oss slik at vi står rustet til å håndtere kriser og uforutsette situasjoner. Nå står vi midt i en slik krise dette fondet skal sikre oss mot. I et unntaksår, som i år, kan nettopp det å avstå fra å avsette midler, eller å avsette noe mindre, til disposisjonsfondet, gi oss et økt handlingsrom. Dette er ikke et det grepet man vil ønske å gjøre, men etter Utdanningsforbundets syn er det et nødvendig og ansvarlig grep som bør gjennomføres for å redusere de negative konsekvensene av både koronasituasjonen og kutt innen oppvekstsektoren. Vi trenger ikke se lenger enn til Vestre Toten for å se tilsvarende tiltak tatt i bruk.

Et annet handlingsrom politikerne har, er å gjøre som posisjonen i Gjøvik. Der fordeler de tilleggsbevilgningen som kommer over statsbudsjettet for nettopp å skjerme barn og unge mot kutt. I Gran har man foreløpig valgt å holde disse midlene utenfor budsjettrammen. I Gjøvik kombineres dette med en re- budsjettering i løpet av første halvår når man har bedre oversikt over de faktiske utgifter og konsekvenser pandemien har gitt.

For Gran utgjør denne tilleggsbevilgningen litt over 11 millioner kroner. Sentrale myndigheter har vært tydelige på at en betydelig del av denne tilleggsbevilgningen skal gå til barn og unge for slik å sikre midler til Pedagogisk- psykologisk- tjeneste (PPT), barnehage og skole. Midlene er ikke øremerket, og det er dermed lokalpolitikernes ansvar å påse at disse midlene når helt ut til barnehage, skole og PPT, dit de skal. Slik Utdanningsforbundet ser det, vil et tidlig vedtak om fordeling av disse midlene kunne gi skoler, barnehager og PPT den stabiliteten og forutsigbarheten de nå trenger. De foreløpige utgiftene knyttet til koronapandemien gir ikke et helt korrekt bilde av det faktiske utgiftsbehovet for skoler og barnehager. Dette skyldes blant annet at det er, og har vært, krevende å få tak i vikarer ved fravær, og at det bare delvis er satt inn økt renholdsressurs selv om smitteverntiltakene krever utstrakt renhold. De midlene man ikke har fått brukt fullt ut til f.eks. å dekke vikarbehov, bør i stedet kunne brukes til å styrke det forebyggende arbeidet for så å dempe de forventede mulige konsekvenser pandemien vil kunne medføre for barn og unge.

Vi befinner oss i en ekstraordinær situasjon, som vil prege oss også i 2021. Selv uten koronapandemien ville det være nok av gode grunner til å prioritere oppvekstområdet og skjerme dette mot kutt.

Kommunens øverste administrative ledelse har over tid formanet om helhetstenkning hvor en skal jobbe seg ut av silotenkning og klare å jobbe på tvers, som et ledd i å styrke organisasjonen. Om man mener alvor med helhetstenkning, bør det være i hele organisasjonens interesse å prioritere barn og unge ved å sikre ressurser til tidlig innsats. Har vi nok ressurser og de settets tidlig nok inn kan vi faktisk få pedagoger som kan «trylle», med andre ord de blir satt i stand til å kunne se og hjelpe barn og elevene tidligst mulig slik at de kan fungerer best mulig videre i skoleløpet, og da frigjøres tid til å se og hjelpe andre barn og elever som trenger hjelp og støtte. Dette vil også på sikt lønne seg samfunnsøkonomisk, det er billigere å bygge barn enn å reparere voksne.

Klarer man å redusere frafall i utdanningsløp og arbeidsliv ville man kunne spare penger i et mer langsiktig perspektiv, og da innenfor hele organisasjonen og ikke bare innenfor skole.

 I Gran er det over tid etablert «en sannhet» om at oppvekstområdet generelt, og grunnskole spesielt, er tildelt midler langt utover hva som kan forventes og hva kommunen har råd til. Vi i Utdanningsforbundet har imidlertid vært opptatt av å få frem at barnehagebudsjettene har vært underfinansiert over flere år, og at det er den vedtatte og ønskede skolestrukturen som er årsak til kostnadsnivået og da innenfor grunnskole. Vi har også vært tydelige på at det er stort behov for å øke ledelsesressursene innenfor barnehage, skole og også PPT.

Det pekes på å kutte i administrative ressurser ute i enhetene. Vi er bekymra for at dette vil føre til økt arbeidspress på PPT-leder, styrere og skoleledere der ute, de har allerede i dag har mer enn nok å gjøre.

Gran bruker mer penger på skole enn andre kommunene vi ofte blir sammenliknet med, men vi bruke ikke mer enn hva den politisk vedtatte skolestrukturen vår tilsier vi må bruke. Alle elever skal ha et likeverdig og godt skoletilbud uavhengig av hvor i Gran de går på skole. Skolestrukturen er det politikerne som har vedtatt, da må de også være villige til å betale det det faktisk koster. De fleste politiske partiene har også gått til valg på å bevare strukturen slik den er, og da forventer Utdanningsforbundet at man tar ansvar for denne prioriteringen ved å følge opp budsjettvedtak med de nødvendige rammer. Barn og unge skal oppleve mestring, bli sett og hørt og få den oppfølginga de har krav på. Utdanningsforbundet mener at selv om barne- og elevtallet ser ut til å gå nedover, må vi stå på for de barna og elevene vi faktisk har, der de befinner seg nå, i barnehager og skoler.

Vi viser til Østre Toten hvor man er i gang med et langsiktig planarbeid (Oppvekst 2040) der de har fått lagt fram første del i en rapport, en økonomianalyse, utarbeidet av Agenda Kaupang. For grunnskolens del ser konklusjonen ut til å være at Østre Toten ikke bruker mer penger enn hva man må forvente ut fra skolestruktur, og at driftsutgifter per elev er på tilnærmet nivå av hva man må forvente med denne strukturen. Utdanningsforbundet Gran ser dette som et interessant perspektiv å ta med seg, når det ut fra bla. Kostra-tall og tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) ser ut som Gran bruker mindre penger på grunnskole enn Østre Toten. Dette på tross av at vi har en lignende skolestruktur og at vi i 2019 hadde tretten flere elever enn Østre Toten.

Utdanningforbundet ønsker en langsiktig plan for oppvekstsektoren i Gran. Gjerne etter inspirasjon fra Østre Toten kommune som er i gang med «Oppvekst 2040» et tverrfaglig utviklingsprosjekt med målsetting om å bli landets beste oppvekstkommune.

Oppvekstsektoren har hatt store investeringer, men fortsatt er det, som høringsdokumentet også sier, stort behov for rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Flere, særlig skoler, har et stort og prekært rehabiliteringsbehov. Utdanningsforbundet minner om vedtatt skolestruktur, skal vi ha en god skole for alle elever, må også skolebygningene og det fysiske arbeidsmiljøet til elever og lærer være ivaretatt.

I Opplæringsloven §9A står det at alle elever i grunnskolen og videregående skole har rett til et trygt og godt skolemiljø. Retten gjelder både det fysiske og det psykososiale skolemiljøet.

• 9A-7.Det fysiske miljøet: Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid tilrår. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane (Opplæringslova, 2017)

Arbeidsmiljølovens § 4-4 setter krav til det fysiske arbeidsmiljøet for arbeidstakere, loven sier: «1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd» (2005).

Utdanningsforbundet stiller spørsmål ved hvor godt (og trygt) det fysiske skolemiljøet er på skoler hvor elever helst ikke bruker toalettene, eller på skoler hvor både elever og lærer daglig, eller ofte, kommer hjem med hodepine eller andre plager relatert til inneklima.

Utdanningsforbundet ser det som nødvendig med oppgradering og vedlikehold av både ny og eldre bygningsmasse. Rehabilitering av Jaren skole er ikke foreslått lagt inn i før første del av neste fireårsperiode, her håper vi det letes godt etter mulige løsninger som kan få fortgang i saken, for denne rehabiliteringen kan etter vårt syn vanskelig vente. Kartlegging av behov for oppgradering og rehabilitering kan være et nødvendig grep, men ikke hvis alle skolebygg fortsatt blir plassert i siste året i 12 års planen, da har mange behov for lengst blitt akutte.

Utdanningsforbundet ser det ellers som positivt at posisjonen har klart å finne midler å tilføre oppvekstsektoren i budsjett 2021. Dette er en viktig og riktig prioritering, men den tar oss ikke helt i mål. Fortsatt gjenstår det store kuttforslag i barnehage- og skolesektoren, som vil ramme alle barn og unge generelt, og de omtalte sårbare barna spesielt. Vi ser at politikerne strekker seg for å finne gode løsninger. Det er bra. Fortsatt er det handlingsrom som kan sikre at barn og unge prioriteres, ved at oppvekstområdet skjermes.

Barnehagene i Gran har over tid hatt høyt sjukefravær, noe vi lett kan knytte opp mot underfinansierte budsjett og minimal bemanning. Når de kommunale barnehagene drives på et minimum får dette også konsekvenser for de private barnehagene som får sitt tilskudd beregnet ut fra samme kostnadssats som de kommunale, men da med virkningstid 2 år etter at de kommunale får utbetalt sine tilskudd. Konsekvenser av at de kommunale barnehagene driftes på et så lavt nivå er at også de private barnehagene sliter. Skal vi ha god kvalitet og et mangfold av barnehager i Gran kan ikke barnehagene drives på et minimumsnivå.

Barnehagene må ha tilstrekkelig og god bemanning gjennom hele barnehagedagen. Ved å styrke grunnbemanningen vil man samtidig gjøre barnehagen bedre rustet til å håndtere fravær og samtidig sikre at man har riktig kompetanse på plass også ved fravær. Utdanningsforbundet mener det bør undersøkes om en slik styrking kan bidra til å redusere sjukefraværet blant de ansatte, gjennom bla økt forutsigbarhet og redusert belastning. Tiltak, med økt grunnbemanning, er blant annet prøvd ut i Stavanger, med suksess.

Som en konsekvens av lavere budsjetter til kommunalområdet oppvekst er det skissert en mulighet til å opprette et eller flere oppvekstsenter. (Samlokalisere skole og barnehage i kommunalt, allerede eksisterende bygg.) Viktig her å jobbe målretta sammen før man blir en enhet slik at man bygger en felles kultur. Er tanken her å spare på lederressurs er vi i Utdanningsforbundet skeptiske. God pedagogisk og faglige egenart og ledelser er viktig for kvaliteten i både skole og barnehage.

I budsjettdokumentet leser vi også at Gran kommune må opprettholde trykket mht videreutdanning av lærere for å ha tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere innen 2025. Utdanningsforbundet mener vi, for å best mulig klare dette. må legge til rette slik at lærerne selv kan velge hvilken ordning for videreutdanning de ønsker å benytte. Utdanningsdirektoratet med kompetanse for kvalitet, lanserer to ordninger, vikar- og stipendordning, begge godt statlig finansiert. Vikarordningene er mest vanlig, men i Gran bruker vi nesten bare stipendordningen. Vi får de beste lærerne hvis de faktisk får tid til å studere. (Lenke til informasjon om vikar og stipendordningen ligger til slutt i dokumentet, kilde UDIR)

Ledere og ansatte i barnehagen må også få gode muligheter til å ta relevant etter- og videreutdanning.

Utdanningsforbundet er bekymra for at konsekvensene av kuttforslagene kan bli nedskjæring i årsverk. Vi har fått, og prognosene sier vi fortatt får, færre barn i Gran, men av disse er det flere med særlige behov. Vi har en stor andel elever med vedtak om spesialpedagogiske tiltak i barnehager og skoler i Gran, og et mål om å få dette tallet ned. Hvordan man har tenkt å få dette til hvis man skal kutte i stillinger til nettopp tidlig innsats, styrking og spesialpedagogikk, har vi vanskelig for å se.

Skolene i Gran trenger også midler til oppgradering og vedlikehold av digitalt utstyr, samt midler til nye læreverk som samsvarer med ny læreplan.

Vi ser det ellers som positivt at det i formannskapets forslag til budsjett og økonomiplan er lagt inn midler til oppvekstsektoren slik at man skal kunne opprettholde tilbud om barnehageplass til nyinnflyttede også utenom ordinært opptak. Vi håper dette vil kunne bidra positivt for å få flere barn og innbyggere til Gran.

For å gi flere barnefamilier en håndsrekning vil ordføreren satse på søskenmoderasjon også mellom barnehage og skolefritidsordning, etter samme modell som søskenmoderasjon i barnehage, fra høsten 2021. Søskenmoderasjon i bhg er pr i dag 30% reduksjon i pris på barn nummer to og 50% reduksjon fra og med barn nummer tre.  Er pr i dag også en søskenmoderasjon i SFO, på 25% fra og med barn nummer to.

I tillegg ønsker ordføreren å se på muligheten for et daglig måltid på ungdomsskolene fra høsten 2022. For å kunne innføre dette, i full skala, forutsettes statlig medfinansiering. Vi, i Utdanningforbundet, forutsetter også at det ikke vil medfører reduksjon i årsverk eller gå ut over bemanning i skolene. Utdanningforbundet Gran må likevel si at vi, i disse tider hvor økonomien strammes hardt til særlig for oppvekstsektoren, møter forslaget med «sunn skepsis»

Slik Utdanningsforbundet ser det, er det også nødvendig å ta konsekvensene koronapandemien gir også for voksne og hele familier på alvor. Arbeidsledighet, permitteringer og økonomiske konsekvenser kan medføre utvikling av stress-symptomer og psykisk uhelse, som igjen kan påvirke foreldrerollen og stabiliteten i hjemmene. I slike situasjoner vil det være ekstra viktig at vi sikrer stabilitet og forutsigbarhet med gode og trygge voksenpersoner i barnehager og skoler.

Barnehagene og skolene er viktige for å sikre barn og unge trygghet og stabilitet, i en tid preget av kaos og usikkerhet. PP-tjenesten må styrkes, slik at de kan utføre sitt viktige mandat som barnehagene og skolenes fremste støttesystem. De må få større mulighet til å jobbe forebyggende og veiledende på systemnivå, i tillegg til sakkyndighets arbeid opp mot enkeltelever.

Utdanningforbundet i Gran vil også minne om at barnehager og skoler, inkludert PPT, må sikres en betydelig andel av tilleggsbevilgningen på 11 millioner, som skal dekke merutgifter og mindre inntekter knyttet til koronapandemien. Det må tas høyde for de faktiske kostnader man ville hatt dersom vikar- og renholds behov ble dekket fullt ut, slik at midler også kan brukes som kompenserende og/eller forebyggende tiltak.

Vi vil også få påpeke på at det må tas høyde for økt arbeidsbelastning og slitasje, for ledere, lærere og ansatte i PPT, som følge av økt arbeidspress over lang tid. Tiltak rettet mot arbeidsmiljøet, som å beholde stillingsressurser, må prioriteres.

God kvalitet i skoler, barnehager og PPT er et viktig element for å framstå som en attraktiv kommune å bo i, og for å tiltrekke seg flere innbyggere.

Vi må investerer i barn og unges liv her og nå. Det koster, men det er enda mer kostbart, både menneskelig og økonomisk, å ikke ta denne kostnaden. Barn og unge må prioriteres!

Vi ønsker politikerne lykke til i denne siste, krevende delen av et viktig arbeid!

For Utdanningforbundet Gran

Anne Berit Rækken

Nestleder