Her finner du svar på spørsmål Utdanningsforbundet har fått i etterkant av lønnsoppgjøret i kommunesektoren (KS).

Er dette et bra resultat for Utdanningsforbundet?

Nei, det er ikke et bra økonomisk resultat for Utdanningsforbundets medlemmer i KS-området.  Det er langt unna det både Unio og Utdanningsforbundet ønsket da oppgjøret startet i vinter. Men samlet sett sikres Unios medlemsgrupper reallønnsvekst dersom forventet prisvekst blir 1,5 prosent.

Når det er så lite penger, hvorfor valgte likevel Unio og Utdanningsforbundet å akseptere tilbudet?

Det handler om koronakrisen og hensynet til landets økonomi.  Resultatet i konkurranseutsatt industri, det vil si frontfaget, hadde en svært liten ramme, som igjen førte til at det er svært lite penger å fordele i årets oppgjør. Det var åpenbart at pengene som det skulle forhandles om var så små at det ikke var mulig å presse ut mer til våre grupper. Da var det heller ikke grunnlag for en streik. Vi hadde heller ingen større eller viktige prinsipielle spørsmål på forhandlingsbordet som kunne forsvare at vi tok ut medlemmer i en konflikt. Å gå ut i streik under sånne vilkår, og når landet fortsatt er preget av koronakrisen, var det ingen som ville anbefale.

Er det noen grupper som i år får vesentlig mer enn andre?

Nei, så langt er det ingen som får vesentlig mer enn andre. Skulle det skje at noen i privat sektor henter ut store lønnstillegg lokalt, vil det få følger for mellomoppgjøret neste år.

Er resultatet i kommunesektoren minst på nivå med resultatet i privat sektor?

Ja, det samlede resultatet i kommunesektoren er på linje med den anslåtte rammen for industrien. Vi har holdt oss innenfor den økonomiske rammen som konkurranseutsatt industri (frontfaget) har forhandlet fram. Når det gjelder våre grupper med universitets- og høyskoleutdanning, Gruppe 2, viser beregningen at de vil få en ramme på 1,9 prosent, som er litt høyere enn frontfaget.

Vil våre medlemmer få økt kjøpekraft?

Ja, dersom prisveksten blir på 1,5 prosent, slik den er anslått, vil våre medlemmer samlet sett få økt kjøpekraft i år.

Hva er rammen i oppgjøret?

Totalrammen for hele kommunesektoren er på 1,7 prosent. Rammen for Gruppe 1 (uten høyere utdanning) er beregnet til å være 1,5 og for Gruppe 2 (med høyere utdanning) er den 1,9 prosent. I rammen inngår også såkalt overheng og glidning. Overheng er lønnstillegg gitt i fjor som lønnsteknisk først får virkning fra i år. For Gruppe 1 er den 1,1 prosent og for Gruppe 2 er den 1,5 prosent.

Lønnsglidning er i hovedsak de tilleggene som framkommer gjennom lokal lønnsdannelse og beregnes som gjennomsnittet av de tre siste år. Den er i år satt til å være 0,3 for både Gruppe 1 og Gruppe 2.

Betyr en ramme på 1,7 prosent at alle har fått lønnstillegg på 1,7 prosent i år?

Nei. Ramme er ikke det samme som lønnstillegg. I rammen inngår også overheng og glidning. (se over)

Overheng er, enkelt forklart, lønnsøkning man forhandlet fram et år, som går av lønnsbudsjettet (ramma) for året etter. Altså ettervirkninger av forrige års tariffoppgjør.

Lønnsglidning er de lønnstilleggene som i hovedsak kommer av ulike former for lokal lønnsdannelse, for eksempel lønnstillegg gitt ved tilsetting, ansiennitetsopprykk og så videre.

Lønnstilleggene som gis per 1. september for Gruppe 2 er på mellom kroner 1400 og 1900 kr i året. Dette beløpet får den enkelte på toppen av sin inntekt. Ny garantilønn justeres tilsvarende. 

Ledere som er lønnet i Kap 4 får et lønnstillegg på 0,3 prosent av sin egen grunnlønn per 30.aug.

Her er et eksempel:

En ramme på 1,7 % betyr at gjennomsnittslønna i 2020 er forventet å bli 1,7% høyere enn gjennomsnittslønna i 2019. Gjennomsnittslønna i Gruppe 2 i 2019 var om lag 517 000,-. 1,7% vekst utgjør om lag 8 800,-.

Du fikk et tillegg i 2019 som betyr at du startet i 2020 med en høyere lønn enn snittlønna for 2019. Denne differansen, som for Gruppe 2 utgjør om lag 6700,- kalles overheng og er en del av lønnsveksten fra 2019 til 2020. Dette har du altså allerede fått og må regnes med når du vurderer hvor mye lønna øker fra 2019 til 2020. Utover dette blir det også regnet med en viss gjennomsnittlig glidning. Dette er lønnstillegg som for eksempel skyldes ansiennitetsopprykk. I oppgjøret er dette anslått til å utgjøre ca kr 1500,- i snitt. Tillegget du får 1.september, på mellom 1400,- og 1900,- kr, bidrar med resten av lønnsveksten.

Er det uvanlig høy glidning og overheng i år?

Ja, glidningen er høyere enn normalt.  Partene er enige om å legge gjennomsnittet av de tre siste års glidning til grunn for den forventa glidningen i år. I de siste 10-12 årene har glidningen ligget på 0,2 prosent så i år er den høyere enn normalt. Overhenget er ikke unormalt høyt. Men til sammen spiser overheng og glidning 1,6 av rammens totalramme på 1,7

Fra hvilken dato vil lønnstilleggene bli gitt?

Lønnstilleggene vil bli gitt med virkning fra 1. september 2020.

Er det avtalt noe som har betydning for oppgjøret neste år?

Nei, det er ikke avtalt noe for mellomoppgjøret neset år.

Blir det lokale pottforhandlinger i år?

Nei, det er ikke satt av penger til lokale pottforhandlinger. Dette er vi veldig fornøyd med, og det er i tråd med vår vedtatte politikk.

Er det glemt at lærerne har hatt dårlige lønnsoppgjør over flere år og et stort etterslep å ta igjen?

Nei, det er ikke glemt. Både vi og KS er kjent med at lærerne har hatt en klart svakere lønnsvekst enn andre grupper i kommunal sektor. Det ble klart i rapporten som kom i juni fra det partssammensatte utvalget etter meklingen i 2019. Rapporten sier at den samlede registrerte datolønnsveksten har vært lavere for undervisningspersonalet enn i «kapittel 4, øvrige, eksklusive ledere». Når en ser på hele perioden 2004–2019 er forskjellen 14,1 prosentpoeng. Det er i den første del av perioden (2004–2009) at forskjellen i lønnsvekst har vært størst.

I perioden fra 2010–2018 har undervisningspersonalet hatt tilsvarende sentralt avtalt lønnsvekst som «kapittel 4, øvrige eksklusive ledere». Det betyr at vi denne perioden sentralt har fått litt mer enn de andre. Så ble dessverre denne positive trenden brutt i 2019-oppgjøret, som endte i mekling.  Koronakrisen har ført til at vi ikke får endret på dette i år.

Når skal dette lønnsløftet tas?

Om det kommer som et løft i et oppgjør eller om det må bli en opptrapping over noen år kan vi ikke si i dag. Men det er godt dokumentert at samfunnet står foran store rekrutteringsutfordringer for våre yrkesgrupper og at lønn har stor betydning for rekrutteringen. Vi må vel kunne si at det er i ferd med å bli et presserende samfunnsproblem. Dette er et ansvar både vi og KS må ta, og det må både nasjonale og lokale myndigheter være med å løse.

Er det ikke rimelig at alle de som har stått på gjennom koronakrisen og jobbet ekstra mye fikk ekstra betalt?

Jo, og derfor kjennes det ekstra tungt når pandemien underminerer hele økonomien i oppgjøret. Dette rammer mange Uniogrupper og det er ikke rart at det skaper reaksjoner.

Hva er resultatet for lederne i årets oppgjør?

Alle ledere som er lønnet i kapittel 4 får et tillegg på 0,3 prosent av sin grunnlønn slik den var per 30.aug 2020.

Hva med lederne i kapittel 3 og kapittel 5?

Lønn til ledere i kapittel 3 og kapitel 5 forhandles som vanlig lokalt en gang per år, som fastsatt i hovedtariffavtalen. Viktig å merke seg at i protokollen fra årets oppgjør kommer det fram i avtaleteksten at de sentrale partene er enige om at resultatet i av de lokale oppgjør i Kap 3 og 5 må følge de samme økonomiske rammene som for arbeidstakere i HTA kap. 4, dvs. 1,7 % inkludert såkalt overheng og glidning.

Hvorfor ble det ikke mekling i KS slik det blir i staten og Oslo kommune?

Fordi Unio, LO (inkludert Skolenes Landsforbund) og YS, valgte å godta en forhandlingsløsning, i motsetning til Akademikerne, som valgte å bryte med KS. Dermed var det ikke nødvendig å bruke Riksmekleren.

I statlig sektor, hvor det nylig ble brudd i forhandlingene, valgte alle partene å bryte. I kommunesektoren var partene enige om tallgrunnlaget og det har vært reelle forhandlinger. Det er ikke tilfelle i staten der dette er et stort problem.

I Oslo kommune sier partene at det var konstruktive og reelle forhandlinger, men at det til slutt likevel ikke var grunnlag for å komme til en løsning.

Har Utdanningsforbundet vært offensiv nok i inngangen til disse forhandlingene?

Det er ikke rart at mange stiller det spørsmålet med en så stor avstand mellom det vi i utgangspunktet hadde som målsetting og det som nå er resultatet. Vi hadde så vidt kommet i gang da pandemien rammet. Og vi hadde både offensive krav og vilje til å kjempe for dem. Så svikter økonomien på en måte ingen kan unndra seg konsekvensene av. Skal vi anbefale medlemmer å streike, må vi også mene at det er mer å hente. Slik er det ikke.

Skal dette ut på uravstemning?

Ja.

Er streikefaren over?

I Utdanningsforbundet er uravstemningen rådgivende. Med andre ord gis medlemmene mulighet gjennom uravstemningen til å delta i avgjørelsen om forslaget skal aksepteres eller forkastes. I siste instans er sentralstyret som avgjør om oppgjøret godkjennes. Utfallet av uravstemningen vil veie tungt når sentralstyret skal ta sin beslutning.