Seks råd til kommunene om forebygging av vold og trusler

Hva bør kommuner og fylkeskommuner gjøre for å forebygge? Her er Arbeidstilsynets seks råd til kommunene.

Skoleansatte er blant yrkesgruppene som er mest utsatt for vold og trusler. Forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), viser at 1 av 4 lærere på grunnskolen har opplevd vold- og trusselepisoder på jobb.

En undersøkelse fra Utdanningsforbundet viser også at skolelederne opplever at de blir stående mye alene uten særlig støtte fra lokale skolemyndigheter når disse vanskelige sakene skal håndteres.

Her er Arbeidstilsynets seks råd for å forebygge vold i skolen:
1.

Det første skoleeier må gjøre er å anerkjenne vold og trusler som et arbeidsmiljøproblem. Arbeidsmiljøloven krever at arbeidstakere skal beskyttes så langt det er mulig mot vold, trusler og uheldige belastinger på arbeidsplassen. Å anerkjenne utfordringen innebærer også å anerkjenne arbeidsgiveransvaret som hviler på kommunen/fylkeskommunen – det er arbeidsgiver som har det overordnede ansvaret for at arbeidsmiljøet er forsvarlig både fysisk og psykisk.

2.

Det er viktig at kommunen/fylkeskommunen sørger for at skolene har verktøyene og ressursene som trengs for å jobbe systematisk med å kartlegge og risikovurdere utfordringer med vold og trusler på den enkelte skole. Skoleeier må sørge for nødvendig bistand til den enkelte skole. Det må legges til rette for regelmessige aktiviteter, resultater og rapportering på området. Skoleeier må også tilrettelegge for at den enkelte skole har tilstrekkelige rammer for å kunne bruke bedriftshelsetjenesten som bidragsyter i dette arbeidet.  Etterspør regelmessig hvilke resultater kartlegging, risikovurdering og tiltak har hatt. 

3.

Loven krever at de skoleansatte får nødvendig opplæring og øvelse i forebygging og håndtering av vold og trusler på arbeidsplassen. Skoleeier må legge til rette for gjennomføring av nødvendig opplæring og øvelse, og kontinuerlig bistå skoleledelsen i å vurdere hvilken type opplæring og øvelse de skoleansatte har behov for.

4.

Sørg for gode rutiner knyttet til avvik og avvikshåndtering. Skoleeier må følge med på at alle avviksmeldinger håndteres på en god måte. Ansatte som er utsatt for vold eller trusler på jobb skal følges opp, både med tanke på fysisk og psykisk helse. For at ikke oppfølgingen skal være tilfeldig eller personavhengig må rektorer/skoleledere få opplæring i hvordan dette skal gjøres i henhold til kommunens rutine og forventinger.

5.

Mange skoleledere og rektorer opplever at de står alene med krevende vurderinger og avgjørelser knyttet til vold eller trusler – men også om andre arbeidsmiljøforhold som har betydning i skolen. Sørg for å tilby nødvendig og tilpasset støtte der det er nødvendig, for eksempel ved bruk at kyndig bistand fra bedriftshelsetjenesten.

6.

Snakk om grenseganger mellom kravene som stilles i opplæringsloven og arbeidsmiljøloven, og sørg for at de ansatte kjenner til at lovverkene er likestilte.

Les mer om forebygging av vold og trusler på skolen på Arbeidstilsynets sider

Arbeidstilsynet oppfordrer tillitsvalgte, ledere og verneombud til å ta kontakt med bedriftshelsetjenesten, som kan mye om de ulike arbeidsmiljøfaktorene og kjenner arbeidsplassene. 

Arbeidstilsynet anbefaler at man stiller seg tre spørsmål:

  1. Har vi god nok oversikt over utfordringen på vår skole?
  2. Har vi kjennskap til forskrift om utførelse av arbeid kapittel 23 og hva den sier om vurdering av risiko og krav til tiltak?
  3. Har de ansatte på skolen god nok opplæring og øvelse for å forebygge og håndtere vold og trusler?

Bedriftshelsetjenesten har kompetanse til å bistå i det videre forebyggingsarbeidet knyttet til disse spørsmålene.

Du kan også henvende deg til svartjenesten til Arbeidstilsynet.